Lovverk og opplæring Arbeidsmiljøloven § 3-1 handler om virksomheters krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (heretter kalt HMS-arbeidet). Dette arbeidet er videre forklart i Internkontrollforskriften. Gjelder alle virksomheter Forskriften gjelder for alle virksomheter som omfattes av bestemte lover som behandler ulike helse-, miljø- eller sikkerhetshensyn. Så sant bedriften produserer, selger eller tilbyr varer og tjenester gjelder forskriften. Først og fremst er internkontroll arbeidsgiverens ansvar, men alle ansatte har både rettigheter og plikter i forbindelse med HMS-arbeidet. Gjelder arbeidsgiver og arbeidstaker Arbeidsgiverne har altså et særskilt ansvar for HMS-arbeidet. De skal også legge til rette for at arbeidstakerne kan medvirke i arbeidet. Arbeidstakerne på sin side, skal frivillig medvirke i det systematiske HMS-arbeidet. Nedenfor følger mer om arbeidsgivernes plikt til internkontroll og arbeidstakernes medvirkningplikt.  Arbeidsgivers ansvar § 3-2.Særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten (1) For å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen skal arbeidsgiver sørge for: a) at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig, b) at arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere har nødvendig kompetanse til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte, c) sakkyndig bistand når dette er nødvendig for å gjennomføre lovens krav. (2) Når det ikke på annen måte kan tas forholdsregler for å oppnå tilstrekkelig vern om liv eller helse, skal arbeidsgiver sørge for at tilfredsstillende personlig verneutstyr stilles til arbeidstakers rådighet, at arbeidstaker gis opplæring i bruken av utstyret og at det tas i bruk. (3) Hvis det skal utføres arbeid som kan innebære særlig fare for liv eller helse, skal det utarbeides en skriftlig instruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes. Arbeidstakers ansvar § 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt Her kommer et lite utdrag av paragrafen, men det er viktig at du leser hele. Følg linken. (1) Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. (2) Arbeidstaker skal: a) bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader, b) straks underrette arbeidsgiver og verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere når arbeidstakeren blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og vedkommende ikke selv kan rette på forholdet, c) avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse. Les også: Internkontrollforskriften § 4. Stillasbygging består av aktiviteter som krever samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Selv om arbeidsgiver har det overordnede ansvar for å følge lovverket, så har arbeidstaker sitt selvstendige ansvar for å etterleve reglene, for eksempel når det gjelder bruk av personlig verneutstyr, eller å si klart i fra hvis noe er galt eller potensielt farlig. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har ansvar for å respektere lover og regler, og bidra til positive holdninger. Da skapes en sikkerhetskultur på arbeidsplassen. Man passer på hverandre. Planlegging og tilrettelegging av arbeidet I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1 står det at arbeidsgiver skal planlegge arbeidet og kontrollere rutinene for det systematiske arbeidsmiljøarbeidet, slik at arbeidet kan utføres sikkert og helsemessig forsvarlig. Så listes opp mange oppgaver og tiltak, og mange av dem kommer vi tilbake til lenger ut i kurset.  Vi skal nå ta utgangspunkt i 3 områder som er spesielt viktig for arbeid i høyden.  Risikovurdering Opplæring Arbeidsutstyr 1. Risikovurdering Risikovurdering er et kjerneområde i HMS-arbeidet. Å vurdere risiko i en virksomhet er en kontinuerlig prosess med jevnlige kartlegginger og vurderinger av farer i virksomheten, for å holde risikonivået så lavt som mulig. En kartlegging og risikovurdering trenger ikke å være komplisert. Omfanget varierer med størrelsen på arbeidsplassen og hva slags arbeid man utfører. Tre enkle spørsmål er kjernen i risikovurderingen: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å forhindre dette? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer? Risikovurderingen skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte. Hvis kartleggingen og vurderingen viser at dere kan utføre arbeidet uten at noen må arbeide i høyden, så bør dere gjøre det. Hvis vurderingen viser at det ikke finnes noe alternativ til å arbeide i høyden, må arbeidsgiver sørge for å planlegge og organisere arbeidet slik at sikkerheten ivaretas. Sørg for at planleggingen blir gjort av faglig kompetente personer. I forskrift om utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr § 17-1 står det om risikovurdering og krav til arbeid i høyden, og hvilke særlige hensyn man skal ta. a) kollektiv fallsikring prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr,Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til at: b) arbeidsutstyret er dimensjonert for det arbeidet som skal utføres og for forutsigbare belastninger, c) stillaser skal være stabile og at underlaget har tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastningene som det blir påført, d) arbeidet utføres i henhold til ergonomiske prinsipper fra en egnet overflate. Dersom dette ikke er mulig skal arbeidsgiveren velge det arbeidsutstyr som på best mulig måte opprettholder sikre arbeidsforhold, e) atkomstveier tilpasses etter hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, hvor lenge de er i bruk, og atkomstenes høyde, f) atkomstveier kan brukes til evakuering i en nødssituasjon, g) forflytning mellom atkomstveier og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer ikke medfører ytterligere risiko for fall, h) det monteres sikringsinnretninger mot fall der det er nødvendig. Kollektive fallsikringsinnretninger kan kun være gjennombrutt på atkomststeder med stiger eller trapper, og i) utstyr sikres for å forhindre at gjenstander faller ned og utgjør en fare for andre personer. Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave midlertidig er nødvendig å fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning, skal det iverksettes sikkerhetstiltak som kompenserer for dette før arbeidsoppgaven utføres. Når arbeidsoppgaven er endelig eller midlertidig avsluttet, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen. Forskrift om utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr § 17-1 Vi skal komme tilbake med konkrete eksempler på hvordan en slik risikovurdering kan gjennomføres i forbindelse med byggingen av et stillas, men les paragrafen nøye allerede nå. 2. Opplæring Her skal vi se på opplæring generelt. Lenger ut i leksjonen behandler vi spesifikt opplæring i stillasbygging. Arbeidsgiver skal sørge for at alle arbeidstakere får den opplæringen, øvelsen og instruksjonen de trenger for å utføre arbeidet på en trygg måte. Riktig opplæring bidrar til at arbeidstakerne unngår ulykker, skader og sykdom. Opplæringen må gjentas når det er nødvendig og skal gis på et språk som arbeidstakerne forstår. Opplæring og øvelse Opplæringen skal bygge på en kartlegging av de farene arbeidstakerne kan bli utsatt for i arbeidet. Den skal blant annet sikre at arbeidstakerne har øvelse i å bruke utstyr og anlegg har kompetanse i å håndtere varer, stoffer og produkter har nødvendig opplæring og øvelse i hensiktsmessig arbeidsteknikk, organisering av arbeidet og andre forhold Arbeidstakerne skal også få opplæring og øvelse i å bruke eventuelle hjelpemidler, rømnings- og redningsutstyr, førstehjelpsutstyr og personlig verneutstyr. Opplæring av nye medarbeidere Alle på arbeidsplassen må få informasjon om hvem som står for opplæring og instruksjon av nye medarbeidere og hva opplæringen og instruksjonen omfatter. De nye medarbeiderne er spesielt sårbare, og må få nødvendig opplæring raskt. Den nyansatte må få klar og tydelig informasjon om hvilke oppgaver vedkommende kan og må utføre, og hvilken opplæring som kreves. Opplæring for unge arbeidstakere Arbeidsgiver skal være ekstra bevisst på å gi unge arbeidstakere nødvendig opplæring. Ta særlig hensyn til at de mangler arbeidserfaring og at de ikke er oppmerksomme på eksisterende og potensiell risiko. Se forskriften under. Regelverket opererer med tre ulike nivåer av krav til opplæring: 1. Gjennomgående krav til opplæring Arbeidsgiver skal alltid sørge for at arbeidstaker er gjort kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og for at arbeidstaker får opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig. Dette fremgår av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 8-1. «Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som bruker utstyr og anlegg eller håndterer varer, stoffer eller produkter, har nødvendig opplæring og øvelse i hensiktsmessig arbeidsteknikk, organiseringen av arbeidet, andre relevante forhold, og har nødvendige kvalifikasjoner for sikker utførelse av arbeidet. Der det er påkrevd med bruk av hjelpemidler, rømnings- og redningsutstyr, bruk av førstehjelpsutstyr eller personlig verneutstyr skal det gis opplæring, og om nødvendig øvelse, i bruken av dette. I opplæringen av personer under 18 år, skal det tas særlig hensyn til deres manglende arbeidserfaring, at de ikke er oppmerksomme på eksisterende og potensiell risiko, eller at de ennå ikke er fullt utviklet. Innehaver av virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere og som ved bruk av utstyr og utførelse av arbeid kan utsette arbeidstakere for fare, skal sørge for å ha nødvendig opplæring og kvalifikasjoner.» Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 8-1. 2. Dokumentert opplæring Arbeidsgiver skal gjøre en risikovurdering for å avdekke om arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk. I så fall skal arbeidsgiver (eller andre som er kompetent til det) gi dokumentert opplæring. Her skal arbeidstaker få praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om alle sider ved arbeidsutstyret, regelverk og bruksanvisning. Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til forskrift om utførelse av arbeid. Dokumentasjonen kan være en enkel, signert bekreftelse på at opplæringen er gitt, dato for opplæringen og hva den omfattet. Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med utstyr det er gitt opplæring i. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-2. 3. Sertifisert sikkerhetsopplæring Sertifisert sikkerhetsopplæring skal gis som sikkerhetsopplæring for visse typer arbeidsutstyr. Dette betyr at opplæringen bare kan gis av personer eller organer som er sertifisert til å gi denne typen opplæring. Det gjelder arbeid med Bro- og traverskran, dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse. Tårnkran. Mobilkran med større kapasitet enn 2 tm. Portalkran. Kran med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger. Løfte- og stablevogn for gods med permanent førerplass på vognen (truck). Masseforflyttingsmaskin med større effekt enn 15 kW (20,4 hk) (anleggsmaskin). Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-3. Her snakker vi om en opplæring som er gitt av sertifisert opplæringsvirksomhet. Det er også snakk om utstyrsspesifikk opplæring på forskjellig utstyr.  Se Arbeidstilsynets temaside 10 nyttige huskeregler om opplæring Arbeidstilsynet har laget 10 huskeregler for opplæring på arbeidsplassen. Denne listen kan arbeidsgivere med fordel skrive ut og bruke aktivt som en påminnelse om hvor viktig det er at alle tenker og praktiserer sikkerhet på arbeidsplassen. Jeg, og de jeg har satt til å lede andre, har nødvendig kompetanse slik at hensynet til sikkerhet og helse er ivaretatt i vår virksomhet. Jeg har kartlagt de farer og problemer mine arbeidstakere kan utsettes for. På bakgrunn av kartleggingen av mulige farer og problemer har jeg sørget for at arbeidstakerne får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig for å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen. Hos oss har alle fått øvelse og opplæring i bruk av hjelpemidler, rømnings- og redningsutstyr, bruk av førstehjelpsutstyr eller personlig verneutstyr. Ansetter jeg noen under 18 år, har jeg tatt særlig hensyn til at de er mer risikoutsatt og ofte har mindre erfaring og kjennskap til jobben de skal gjøre. Alle vet hvem som står for opplæring og instruksjon av nye medarbeidere og hva opplæringen og instruksjonen omfatter. Det er klart og tydelig for den nyansatte hvilke oppgaver han/hun kan og må utføre, og hvilken opplæring som kreves. Alle vet hvem de skal kontakte og hva de skal gjøre dersom det oppstår uforutsette farer og uønskede hendelser. Dersom det brukes arbeidsutstyr som jeg mener det er særlig viktig å være forsiktig med, har jeg sørget for å dokumentere opplæring av de som skal bruke utstyret. Alle som skal bruke arbeidsutstyr som krever sertifisert opplæring, har fått slik opplæring. (Kilde: Arbeidstilsynet) 3. Arbeidsutstyr Som du så over, og av arbeidstilsynets temaside, så finnes det mye arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll og sikkerhetsopplæring. Arbeidsgiver skal sørge for at de som bruker slikt arbeidsutstyr har de nødvendige sertifiseringer og sertifikater, som for eksempel truckførerbevis. Det påligger arbeidsgiver å informere arbeidstakerne om sikker bruk av arbeidsutstyr. Arbeidsgiver har også noen alminnelige plikter og skal sørge for at det kun brukes arbeidsutstyr som er i samsvar med forskriftskravene til det aktuelle arbeidsutstyret. § 10-6.Alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr «Arbeidsgiver skal sørge for at det kun brukes arbeidsutstyr som er i samsvar med forskriftskravene til det aktuelle arbeidsutstyret. Ved bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr som er produsert og satt i omsetning før 1. januar 1995, skal arbeidsgiver sørge for at det kun brukes utstyr som er i samsvar med kravene i kapitlene 10, 18 og 19. Ved bruk av maskiner omsatt etter 1. januar 1995, skal arbeidsgiver sørge for at maskinen til enhver tid er i samsvar med helse- og sikkerhetskravene som gjaldt da arbeidsutstyret ble produsert og satt i omsetning. Arbeidsutstyr skal brukes til de arbeidsoperasjoner og under de forhold som det er beregnet for. Arbeidsutstyr skal ikke brukes til persontransport med mindre det er konstruert og bygget for det.» Opplæring i montering av stillas Alle som skal bygge eller bruke et stillas må få opplæring. Selv med et stillas under 2 meter plikter arbeidsgiveren å gi arbeidstakeren nødvendig teoretisk og praktisk opplæring. Skal man bygge et stillas hvor øverste stillasgulv er over 2 meter skal man ha dokumentert opplæring. Opplæring fra 2 meter og inntil 5 meter Opplæring skal blant annet inneholde følgende temaer. Montering, demontering eller endringer av stillaser. Tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander. Vedlikehold, utsortering av uforsvarlig stillasmateriell. Sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag. Tillatte belastninger. Kontroll av stillas og annen type risiko. Grunnleggende fallsikring. Det kreves 7,5 timer teori og 7,5 praksis. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr § 17-2 Opplæring fra 5 meter og inntil 9 meter Temaene over og i tillegg: Regelverk og typer stillaser. Gjennomgang av monteringsveiledninger. Opp- og nedtransport av stillasmateriell. Fundamentering, stabilisering og forankring av stillaser. Det kreves 15 timer teori og 15 praksis. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr § 17-3 Opplæringen som beskrevet over gjelder imidlertid bare når man kan følge monterinsinstruksen for det aktuelle stillaset. Hvis man må gjøre egne beregninger eller tilpasninger når man bygge, så gjelder opplæring over 9 meter. Opplæringen dekker heller ikke spesielle stillas som hengestillas. Det krever eget kurs. Opplæring over 9 meter Skal man arbeide med stillas med øverste stillasgulv over 9 meter, skal arbeidstakeren ha omfattende dokumentert opplæring. Arbeidsgiver skal blant annet påse at arbeidstaker har anvendt stillas i minst seks måneder, fått 36 timer teoretisk opplæring og deretter 72 timer praktisk opplæring under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr § 17-4 Arbeidstilsynets kommentar til forskriften (utdrag) «Forskriften stiller ikke detaljerte krav til innholdet og omfanget av den teoretiske og praktiske opplæringen. Det vises til kapittel 5 i NS 9700-1 som preakseptert løsning. Forskriften stiller imidlertid ikke krav om personsertifisering. Opplæringen bør ta hensyn til mulige faremomenter og minst oppfylle de krav som er satt i §§ 17-2 til 17-4. Arbeidsgiver bør vurdere om det er behov for opplæring utover dette. Behovet for opplæring inngår i arbeidsgivers systematiske HMS-arbeid, se arbeidsmiljøloven §§ 3-1 og 3-2. Opplæringen kan foretas av kvalifiserte personer internt i virksomheten, eller ved bruk av ekstern kompetanse. Begrepet «kvalifisert person» er en person som har fått teoretisk og praktisk opplæring etter forskriften her §§ 17-2 til 17-4.» NS 9700-1 Vi har tidligere referert til standarden NS 9700-1. NS 9700-1 kom ut i 2016, og tar for seg montering og bruk av stillas. Det finnes flere standarder for stillaser, men dette er i hovedsak «produktstandarder». NS 9700-1 fastsetter krav til opplæring av personell som skal arbeide på eller med stillaser. Standarden stiller krav til montering av stillas. I tillegg stiller den krav i forbindelse med bruk av stillas, for eksempel kontroll, vedlikehold, endring av allerede montert stillas samt monterings- og brukerinstrukser. «Standarden er et hjelpemiddel for at både leverandører, stillasmontører, kunder, brukere og øvrige aktører til enhver tid skal kunne være trygge på at et stillas er sikkert å bruke, og dermed skape en tryggere hverdag for alle som er avhengige av stillas som arbeidsverktøy.» (Norsk Standard). NS 9700-1:2016 Kort om Norsk Standard «Norsk Standard, forkortet NS, er en standard som er utviklet og utgitt av Standard Norge, og som beskriver viktige deler av et produkt, tjeneste eller en arbeidsprosess. Standard Norge definerer standard som en felles «oppskrift» på hvordan noe skal lages eller gjennomføres. Organisasjonen har enerett på å utgi Norsk Standard, og slike standarder blir regelmessig utviklet og vedlikeholdt på de fleste områder i samfunnet. Gjennom medlemskap i Den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN) og Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) blir Norsk Standard samordnet med internasjonale standarder. Årlig fastsettes cirka 1200 nye Norsk Standard, hvorav de fleste lages i Europa og implementeres i Norge.» (Store Norske Leksikon). Det er ikke lovpålagt å følge denne standarden, men den representerer en akseptert, felles «oppskrift». De som produserer utstyr Arbeidsmiljøloven tar for seg produsenter, leverandører og importører av maskiner og annet arbeidsutstyr. Disse har et spesielt ansvar for at produktene er etter kravene i loven.  Arbeidsmiljøloven § 5-5. Den sier at den «som produserer, importerer, selger, leier eller låner ut maskiner og annet arbeidsutstyr som skal brukes eller ventelig vil bli brukt i virksomhet som går inn under loven, skal før arbeidsutstyret leveres til bruk, sørge for at det er konstruert og forsynt med verneinnretninger i samsvar med lovens krav». Bruksanvisning Det fjerde leddet i paragrafen sier at det «skal det følge nødvendig og lett forståelig skriftlig bruksanvisning på norsk om transport, oppstilling, betjening og vedlikehold». Se videre punkt «Monterings- og bruksveiledning» nedenfor – under «Produsentforskriften». Merking Det sjette leddet i paragrafen sier at «maskiner og annet arbeidsutstyr som nevnt i første ledd skal, før det overdras eller utstilles, være forsynt med produsentens eller importørens navn og adresse, eller med annen merking som gjør det lett å identifisere produsenten eller importøren.» Se videre punkt «merking» nedenfor – under «Produsentforskriften». Produsentforskriften Produsentforskriften retter seg mot de som produserer arbeidsutstyr og kjemikalier og omfatter gjennomgående krav til produkter som skal brukes i arbeidssammenheng. Formålet med forskriften er å sørge for at arbeidsutstyr og andre produkter er laget slik at arbeidstakerne ved bruken er vernet mot skader på liv eller helse. (§ 1-1.Formål.) Produsentforskriften Tekniske krav § 4-1. Tekniske krav Stillaser, stiger og midlertidig utstyr for tilkomst og utførelse av arbeid på tak og fasader med tilhørende komponenter skal oppfylle de tekniske kravene i relevante NS-EN standarder eller ha tilsvarende sikkerhetsnivå. Sertifikat Alt utstyr skal sertifiseres av spesielle sertifiseringsorgan innen EØS. Så skal de utstyres med et sertifikat som skal være skrevet på norsk og inneholde opplysninger om: § 4-5. Sertifikat Arbeidsutstyret skal dokumenteres med et sertifikat utstedt av et sertifiseringsorgan innen EØS som er akkreditert for oppgaven. Dette gjelder ikke dersom produktet omsettes i et mindre antall enn 10. Sertifikatet skal følge med produktet når det selges. Sertifikatet skal være på norsk og inneholde informasjon om sertifikatutsteder, sertifikatnummer, produsentens navn, leverandørens navn, produktnavnet, produkttypen, materialtyper i lastbærende komponenter og en bekreftelse på at kravene og eventuelle relevante standarder er oppfylt. Sertifikatet er gyldig i maksimalt 10 år. Arbeidstilsynet kan kreve å få fremlagt sertifikatet og testrapporten. Eksempel på sertifikat «Stillassystemer som omsettes i Norge skal for stillaser produsert før 01.07.2016: være typegodkjent av Arbeidstilsynet for stillaser produsert fra og med 01.07.2016: ha utstedt sertifikat fra et akkreditert selskap som viser at stillaset er lovlig omsatt jf. produsentforskriften § 4-5.» (Kilde Arbeidstilsynet) Merking § 4-3.Merking Arbeidsutstyr som skal ha sertifikat etter § 4-5, skal være varig og synlig merket med navn på sertifikatutsteder, sertifikatnummer, produsentens navn eller registrerte varemerke og produksjonsåret. Merkingen skal være robust og tåle hardt vær osv. Monterings- og bruksveiledning § 4-4. Monterings- og bruksveiledning Produsenter skal også utarbeide monterings- og bruksveiledning. Veiledningen skal være på norsk og gi informasjon om: belastningklasse, fundamentering, oppstilling, bruk, tilsyn, demontering, vedlikehold, reparasjon og kassasjonskriterier. Monteringsveiledningen skal angi hvordan de forskjellige komponentene skal settes sammen og hvordan stillaset skal avstives og forankres. Monterings- og bruksveiledningen skal følge med produktet ved salg. Når et stillassystem kan monteres på flere måter slik at det kan dekke forskjellige belastningklasser, skal dette gå klart fram av monteringsveiledningen. Eksempel på Monteringsveiledning – (brukerveiledning) Vi skal senere gå generelt igjennom stegene når man skal bygge et stillas, men det blir bare på et generelt plan. I den praktiske delen av dette kurset er arbeidsgiver ved «kvalifisert person» pliktig til å gjennomgå monteringsveiledningen for det aktuelle stillaset du skal få opplæring i. Ingen stillas er like.