Utstyrsspesifikk opplæring er den opplæringen som kreves i tillegg til generell sikkerhets­opplæring for arbeids­utstyr. Denne opplæringen retter seg mot det spesifikke utstyret som den enkelte arbeidstaker skal bruke — for eksempel modell, type og eventuelle tillegg (som tilbehør/utstyr) til maskinen. Formålet er å sikre at arbeidstakeren kan bruke utstyret forsvarlig og med tilstrekkelig kunnskap om spesielt det aktuelle utstyret. 

Hvem skal ha utstyrsspesifikk opplæring?

Alle som skal bruke arbeidsutstyret, skal ha utstyrsspesifikk opplæring. Opplæringen skal tilpasses både typen arbeidsutstyr og den enkelte arbeidstakers kompetanse og erfaring. Som arbeidsgiver må du derfor vurdere arbeidstakerens bakgrunn og tilpasse opplæringen deretter.

Når nytt utstyr tas i bruk, er det arbeidsgivers ansvar å gjennomføre en risikovurdering.
Dersom bruken av det nye utstyret skiller seg fra tidligere modeller – for eksempel gjennom annen betjening, funksjonalitet eller sikkerhetssystemer – utløser dette krav om ny utstyrsspesifikk opplæring. Bruksanvisningen for utstyret vil ofte tydelig vise hvilke forhold som krever slik opplæring.

Hvem har plikt til å ha opplæringen?

• Alle som bruker arbeidsutstyr som kan være farlig ved bruk, skal ha både dokumentert eller sertifisert sikkerhets­opplæring og utstyrsspesifikk opplæring. 
• Arbeidsgiver har ansvar for å sikre at opplæringen blir gitt og dokumentert. 
• Ved risikovurdering finner arbeidsgiver at utstyret krever særlig forsiktighet, kan det kun benyttes av arbeidstakere med nødvendig opplæring. 

Hva må opplæringen inneholde?

Opplæringen skal være tilpasset det aktuelle utstyret – modell, type og eventuelt tilleggsutstyr/tilbehør. 

Innhold kan inkludere blant annet:

• Utstyrets tiltenkte bruk og eventuelle feilbruksmuligheter. 
• Sikker bruk: Begrensninger, betjening, situasjoner med økt risiko. 
• Personlig verneutstyr og krav ved bruk. 
• Vibrasjon, støy og andre belastningsfaktorer. 
• Start, stopp, nødstopp, parkering og lagring.
• Service og vedlikehold som brukeren har ansvar for. 
• Tekniske data og forskjeller mellom maskin/modell. 

Hvem kan gi opplæringen?

Opplæringen kan gis av arbeidsgiver eller andre som er kompetente og kjenner utstyret godt. Arbeidsgiver kan utpeke en opplæringsansvarlig.

Dokumentasjon

• Det skal dokumenteres at opplæringen er gitt. Arbeidsgiver har dokumentasjons­plikten. 
• Dokumentasjonen bør inneholde navn og fødselsdato til arbeidstaker, hvilket utstyr (modell/type), når opplæringen ble gjennomført, hvem som gav opplæringen. 
• Dokumentasjonen attesteres av både arbeidsgiver og arbeidstaker. 
• Ved bruk av nytt utstyr eller nye modeller må opplæringen og dokumentasjonen oppdateres. 

Opplæringskravene kommer fra blant annet:

• Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 10 — dokumentert sikkerhets­opplæring (§ 10-2, § 10-3), utstyrsspesifikk opplæring (§ 10-4), informasjon (§ 10-5). 
• Internkontrollforskriften — arbeidsgivers systematiske HMS-arbeid. 
• Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning — krav om organisering og medvirkning.